Alt du trenger å vite om Web 3.0-teknologi, i ett sammendrag
Etter nesten et halvt århundre med webteknologi har vi nylig startet overgangen til den tredje evolusjonen, «Web 3.0». Da er det verdt å se tilbake på hvordan denne teknologien ble til den verdifulle ressursen den er i dag, og finne et godt svar på spørsmålet: «Hva er egentlig Web 3.0-teknologi?»
Bli kjent med webteknologi
Akkurat nå bruker du en teknologi vi kaller «nettet» eller «web» (opprinnelig kalt «the Mesh») for å lese dette blogginnlegget. Webteknologi, også kalt World Wide Web eller «verdensveven», er et system som ble oppfunnet av Tim Bernes-Lee i 1989. Han utnyttet tilkoblingen til internett, som allerede eksisterte, til å koble sammen dokumenter eller nettsider, slik at folk kunne dele informasjon.
Inspirasjonen fikk han fra arbeidet som programvarekonsulent hos CERN, som samlet forskere fra hele verden. Han la merke til at det var vanskelig for dem å dele informasjon, og han skjønte at problemet kunne løses ved å bruke hypertekstteknologi.
«På den tiden fantes ulik informasjon på ulike datamaskiner, men du måtte logge deg på hver av de ulike datamaskinene for å få tak i den. Og noen ganger måtte du lære deg et nytt program på hver datamaskin. Ofte var det enklere å bare spørre folk i kaffepausen …» – Tim Bernes-Lee
Etter at Berners-Lee hadde lansert den første nettsiden for allmennheten mot slutten av året 1990, forsto han det universelle potensialet. Derfor bestemte han og teamet hans for å gjøre koden de lagde, fritt tilgjengelig for alltid. Med denne avgjørelsen begynte snøballen å rulle, og det satte i gang mer kreativitet og samarbeid enn noen gang før – og fortsetter ennå i dag.
Det er takket være dette gjennombruddet at vi nå har tilgang til verden på internett, der vi kan kommunisere med hverandre, lage innhold, søke etter og dele informasjon eller yte tjenester uten å måtte spørre en sentral myndighet om tillatelse. Vi kan si at den revolusjonerte verden ulikt alt som kom før, og i dag kan ingen leve uten.
Hva er Web 3.0-teknologi?
Nettet har utviklet seg gradvis, og den tredje generasjonen – Web 3.0 – kommer til å få store konsekvenser for den verden vi lever i. Så hva er Web 3.0-teknologi?
Web 3.0 er den tredje generasjonen i utviklingen av webteknologi. Den nyeste versjonen av webteknologien kommer til stor nytte for desentralisert bruk og fremmer mer allmenn bruk av blokkjedeteknologi. I tillegg bidrar den i arbeidet med å gjøre maskinlærings- og AI-systemer (kunstig intelligens) smartere og enklere å tilpasse.
Hvordan? Bildet blir tydeligere hvis vi ser tilbake på hvordan teknologien har endret seg siden de primitive dagene med Web 1.0-versjonen.
Webteknologiens historie
Utviklingen av nettet de siste 30 årene har hatt enorme konsekvenser for teknologiverden. Den har allerede vært gjennom en lang reise i utviklingen fram til Web 3.0-tidsalderen.
Web 1.0 [1989–2005]
Om nettets første tid har Berners-Lee sagt: «Nettet er en refleksjon av menneskeheten.» Ut fra det kan vi lese at mennesker består av både positive og negative kvaliteter.
World Wide Webs første tidsalder startet på 1990-tallet. Den var en statisk informasjonstilbyder der folk kunne lese og laste ned innhold. Brukere kunne ikke ennå kommunisere toveis med nettsidene. Brukerdemografien var dermed i stor grad forbrukere av innhold heller enn skapere av innhold.
Web 1.0 består av de følgende teknologiene:
- HTML (HyperText Markup Language)
- HTTP (HyperText Transfer Protocol)
- URL (Uniform Resource Locator)
Web 2.0 [2005–]
Nå kommer vi til Web 2.0, også kalt det sosiale nettet. Så fort brukerne kunne samhandle med hverandre på en nettside, vokste samarbeid mellom brukere. Det har ført til mange nyskapninger.
I tillegg kunne det allerede koble til databasen slik at folk kunne lagre eller laste opp egne data på internett. For det må vi takke koden som gjør det mulig å kommunisere toveis med en nettside eller programmer i stedet for å bare se på dem.
Resultatet er at det vokste fram et internettsamfunn vi kaller «sosiale medier». Folk på ulike steder kan samhandle, kommunisere og handle, og de kan skape og dele innhold på tvers av plattformer – og til og med på tvers av programmer. Dette er verden vi lever i i dag.
Web 2.0 består av tre innovasjonssjikt:
- sosiale medier
- nettskyen
- mobilbruk
Web 3.0 [gradvis overgang til denne tidsalderen]
Utviklingen av Web 3.0 drives av at flere og flere ønsker mer kontroll over dataene og innholdet sitt. Dette kan vi også kalle «lese/skrive/eie»-fasen av internett.
Med utgangspunkt i mulighetene som fantes i tidligere generasjoner, og hvordan de integreres i nye teknologier, kan vi forvente en ny dreining i hvordan vi utvikler nettsider, og hvordan folk bruker dem.
Framtidens internett, Web 3.0, vil også ha HTML (HyperText Markup Language) i bunnen, men det vil være noen endringer i måten det lenker til datakilder og lagrer data.
Sammenlignet med Web 2.0 vil Web 3.0 trolig være mer rettet mot å bruke maskinlæring og AI til å gjøre nettinnhold om til semantisk nett og AI-nett. Det betyr at en AI vil gjennomgå innholdet og levere det til de spesifikke brukerne som AI-en har funnet ut at innholdet er særlig relevant for.
Ideen bak det semantiske nettet er å organisere og lagre data på en måte som hjelper datamaskinen med å lære hva hver del i et datasett betyr. Det betyr at for å skape og formidle bedre innhold bør en nettside forstå søkeord på samme måte som et menneske ville. Her kommer AI-teknologi til sin rett. Det semantiske nettet vil lære opp datamaskinen i hva dataene betyr, og AI-en vil så kunne benytte seg av dette.
Et annet betydelig skifte med Web 3.0 er at det bygger på desentralisert blokkjedeteknologi og støttes av kryptovalutaer. Konseptet er at det ikke vil finnes en egenrådig sentral myndighet, men i stedet en spredt konsensus. Det gir mulighet for stadig flere ulike programmer og tjenester, inkludert NFT, DeFi, kryptovalutaer, desentraliserte applikasjoner (DApps), DAO-er og cross-chain bridges.
Hvordan vil det endre måten vi bruker internett på?
Et kjerneelement i Web 3.0-tjenester vil være at de vektlegger datadreven teknologi og semantisk nett. I tillegg til at brukerne kan eie og styre sine egne data, kan de få betalt for tiden de bruker på nett, med en bedre tilpasset virkelighetsopplevelse gjennom en kombinasjon av maskinlæring, AI og blokkjedeteknologi.
I lys av dette er det rimelig å forvente de følgende endringene:
Dataeierskap
Mesteparten av tiden ender vi opp med å gi informasjonen vår til applikasjonseiere i bytte mot tjenestene vi ønsker, og vi håper at de bruker dataene våre på en forsvarlig måte. Men tjenestetilbyderne snur seg om og bruker dataene til å tjene penger. I løpet av en nettleserøkt sporer tilbyderen alt du gjør mens du er koblet til internett. Med Web 3.0 kan makten imidlertid flyttes tilbake til brukerne og skaperne ved hjelp av desentralisert blokkjedeteknologi.
Applikasjoner som er laget med Web 3.0-teknologi, vil være blokkjedebasert. Det betyr at all informasjonen vil være lagret offentlig, som følger hver blokkjede, og informasjonen kan sees av hvem som helst. Brukerne kan fritt velge om de vil samhandle offentlig eller privat, uten mellomledd, og de kan også tilpasse og selge dataene sine i stedet for å gi dem bort gratis til selskaper.
Eksponering for Metaverse
Både Web 3.0 og Metaverse er fortsatt under utvikling. Likevel kan teknologiene bak samhandle på noen svært betydningsfulle måter. Teknologien som brukes til å bygge Web 3.0 – inkludert blokkjede og blokkjedebaserte kryptovalutaer – har enorme følger for hvordan vi bruker de virtuelle verdenene i Metaverse til å arbeide, leke, sosialisere og lære.
Ved hjelp av desentraliserte løsninger kan den skaperorienterte økonomien i Metaverse slå seg opp som et viktig tilskudd til Web 3.0-visjonen ved å skape en helt ny finansverden. Det åpenbare eksempelet er bruken av kryptovalutaer for å legge grunnlaget for økonomi- og valutasystemene i Metaverse.
Siden Metaverse er enda en verden der folk arbeider, spiser, handler og leker, er det også en forutsetning at det finnes penger der. Det er i den forbindelse at non-fungible tokens – NFT-er – spiller en rolle i denne virtuelle verden. NFT-er er en annen viktig del av Web 3.0-visjonen. De skaper mulighet for at digitale verdener har unike ting.
Tokendrevet økosystem
Kryptovalutaer øker i oppslutning, noe som skaper vind i seilene for Web 3.0. I denne nye internettverden gir både non-fungible tokens (NFT-er) og fungible tokens brukerne eierskapsrettigheter til en del av internett. Dette skjer ved hjelp av en desentralisert infrastruktur og fjerner behovet for en sentral myndighet som håndterer transaksjoner og tillatelser.
Derfor er det en lovende økonomi for dem som skaper innhold, fordi de kan få betalt for digitale data og verdien de har for nettsamfunnet eller dataene de eier. Videre kan vi forvente at det i nær framtid vil bli flere innholdsskapere i det digitale økosystemet, og at kryptovalutaer vil føre til nye endringer, deriblant mindre sensurert innhold og mer inkluderende betalingstjenester.
Konklusjon
Web 3.0 er en desentralisert versjon av webteknologi. Vi har ikke en klar definisjon av Web 3.0, fordi det har ennå ikke blitt fullstendig implementert, og det er mer basert på en idé enn på beviselige fakta. Men hvis du ønsker å være i forkant, er det alltid lurt å forberede deg på det som kommer...
Har du spørsmål vedrørende Web 3.0, eller lurer på hvordan du kan anvende ny teknologi for å oppnå bedre resultater?
